Tett på kildene: Å lese for å forstå

For andre år på rad ble skolebiblioteket ved Elvebakken videregående skole tildelt midler fra stiftelsen Fritt ord dette skoleåret. Utlysningen «Tett på kildene» er øremerket pedagogiske samarbeidsprosjekter i skolebibliotekets regi og skal bidra til å øke elevenes kildebevissthet i fagene. Vi søkte om og fikk femti tusen kroner til å gjennomføre leseprosjektet «Å lese for å forstå» i programfaget politikk og menneskerettigheter (POM).

Lesing er viktig for å tilegne seg kunnskap, men elevene er ikke alltid klar over at de kan utvide sin faglige og menneskelige horisont gjennom å lese forskjellige typer litteratur. Derfor er det viktig å vise dem veien til litteraturen – og den trenger ikke alltid å gå gjennom språkfagene. Jeg mener snarere at man kan og bør lese bøker i alle fag!

Utgangspunktet for prosjektet var at vi ville motivere elevene til å lese minst to bøker i løpet av skoleåret som kunne knyttes til faget politikk og menneskerettigheter. For å motivere elevene til lesing ønsket vi også å gjennomføre arrangementer som kunne aktualisere leseprosjektet i faget. Her er en oppsummering av hva mine to lærerkollegaer Anne Kirsti Tobro Wøien og Rikke Pihlstrøm og jeg har fått til sammen, takket være midlene fra Fritt ord.

Nye bøker

Et leseprosjekt er ingenting uten et tilfang av god, variert og interessant litteratur. I dette tilfellet faglitteratur, sakprosa og skjønnlitteratur fra og om ulike deler av verden. Samlingen vår var ganske oppdatert allerede, men likevel valgte jeg å bruke kr 35 000 på bøker, og det ga et skikkelig løft til utvalget i biblioteket. Jeg gjorde research i forkant, undersøkte hva lærerne ønsket seg, hva som er relevant for faget og tilpasset innkjøpet til den øvrige boksamlingen vår. Deretter tok jeg turen til Tronsmo bokhandel i Oslo. Å diskutere med andre fagpersoner og få innspill til innkjøp er gull verdt.

Tre arrangementer

I januar fikk vi besøk av sakprosaforfatter Åsne Seierstad, som var aktuell med boka Ufred – Russland fra innsiden. Det har jeg skrevet utfyllende om tidligere, her. Seierstad ble intervjuet av to elever foran et fullsatt auditorium som rommer i underkant av trehundre personer. På den måten var det flere elever enn POM-elevene som fikk høre Seierstad snakke om Russland, og om krigen i Ukraina. Ufred topper statistikken over de mest leste bøkene i prosjektet og samtalen bidro også til å vekke interessen for Seierstads øvrige forfatterskap.

I februar lanserte Etterretningstjenesten sin årlige trusselvurdering, rapporten Fokus 2026. I den forbindelse ønsket de å komme på besøk til Elvebakken for å snakke om ulike sikkerhetsutfordringer Norge står overfor. Den 5. mars fikk vi besøk av sjefen for E-tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes. Han holdt en kort presentasjon om temaet etterretning og trusler, og oppfordret elevene til dialog snarere enn enetale. Elevene, som på dette tidspunktet var godt i gang med internasjonal politikk, og som vi hadde oppfordret til å lese rapporten i forkant av besøket, kastet seg uredd frampå og stilte kritiske og gode spørsmål til Stensønes. Jeg tror både lærere, bibliotekar og medarbeiderne i e-tjenesten var imponerte over hvor flinke de var.

To klasser, et verdenskart og en bokkafé

Rundt seksti elever fordelt på to klasser har deltatt i dette leseprosjektet, og målet var at de skulle lese minst to bøker hver. Jeg inviterte dem klassevis til skolebiblioteket før jul i fjor og ga dem en introduksjon til prosjektet og til bøkene de kunne velge mellom. Langbordet bugnet av fristende titler fra hele verden, utvalget var inndelt geografisk. For at elevene skulle få størst mulig variasjon og valgmuligheter da de skulle velge bok, valgte den ene gruppa faglitteratur eller sakprosa, mens den andre valgte skjønnlitteratur. Etter at de hadde lest den første boka arrangerte vi bokkafé i lunsjen hvor alle elvene kunne snakke sammen og dele leseopplevelser med hverandre. Dette har jeg skrevet om i et tidligere innlegg. Etter nyttår byttet vi sjanger, slik at de som hadde lest sakprosa, leste skjønnlitteratur og omvendt.

Tverrfaglig samarbeid

I mellomtiden fikk jeg hjelp av Sverre Oskar Konestabo, som er elev på studieretning for Informasjonsteknologi og medieproduksjon (IM), til å lage et digitalt verdenskart hvor vi kunne registrere alle bøkene vi leste. Kartet slik det så ut til slutt kan dere studere nærmere her. Kartet danner utgangspunkt for samtaler om det vi har lest og lært gjennom året. Det kan brukes som en ressurs i andre fag (feks. engelsk, historie, samfunnsfag og geografi), eller som inspirasjon til videre lesing av bøker fra/om ulike deler av verden. Bøkene er tilgjengelige i skolebibliotekets samling.

Vi ønsket at elevene skulle formidle noe av det de hadde lest til andre. Derfor fikk vi to andre elever fra IM, Noah Eleo Aarnes-Eidshaug og Gabriel Meland-Nygaard, til å lage en film for oss. Her presenterer fire av jentene i Anne Kirstis klasse bøker de har lest.

Inspirerende

Elevene har vært engasjerte i dette prosjektet, både som aktive deltakere under arrangementer, gjennom å forberede seg til forfatterbesøk og gjennom å diskutere det de har lest og opplevd. Tilbakemeldingen fra lærerne er at elevene trekker inn tekstene de har lest i ulike faglige sammenhenger. I etterkant av besøket til E-tjenesten, for eksempel, ble Fokus 2026 hyppig referert til av elever i politikk og menneskerettigheter – både i uformelle klassesamtaler og som kilde i skriftlige og muntlige vurderingssituasjoner.

«Å lese for å forstå» har vært et utrolig inspirerende prosjekt for meg å jobbe med dette skoleåret. For min del har det vært svært givende å jobbe sammen med Anne Kirsti og Rikke. Jeg setter pris på vårt faglige samarbeid og at vi utfyller hverandre med våre ulike fagkompetanser. Nå ligger alt til rette for at neste års POM-elever skal få glede av å gjøre et dypdykk inn i områder de synes er spennende; rammene er på plass, bøkene er klare til utlån og vi har en hel verden å utforske!

Bonusspor

Henrik Pryser Libell fra Fritt ord intervjuet meg om hva man kan få ut av tildelingsmidlene. Filmen ble spilt inn onsdag 29.april, samme dag som Oksana Zabuzjko var på besøk i skolebiblioteket.