Fotografiets dokumentariske verdi

I fjor vår utlyste Stiftelsen Fritt ord midler til skolebibliotek i videregående skoler. Prosjektmidlene skulle knyttes til pedagogisk arbeid under overskriften Tett på kildene. Formålet med utlysningen var «å støtte skolebibliotekene i arbeidet med å få elevene til å forstå og kunne bruke kilder – forhåpentlig på en måte som vil stimulere og engasjere» (Fritt ord, 2024). Vi søkte om og fikk støtte til prosjektet Fotografiets dokumentariske verdi. Målet vårt var å la elever på medier og kommunikasjon vg2 (2MK) jobbe utforskende med spørsmålet: Hvordan vil vi forholde oss til dokumentariske fotografier i fremtiden?

Prosjektet er planlagt og gjennomført i samarbeid med faglærerne i mediesamfunnet og medieuttrykk på vg2: Lene Amundsen, Jan Peder Flood, Fredrik Wiksaas og Silje Fugleberg.

Foredrag

Gjennom å belyse fotografiets dokumentariske verdi fra ulike vinkler, ønsket vi at elevene skulle få et innblikk i hvilke komplekse etiske utfordringer vi står overfor i fremtiden. Jeg kontaktet tre personer med lang erfaring fra sine respektive fagfelt og inviterte dem til å holde foredrag for elevene våre: én fotojournalist i VG, én forsker og én verdenskjent dokumentarfotograf.

Annemor Larsen er fotojournalist i VG og snakket om fotojournalistikkens begrensninger og muligheter i vår tid. Hun har lang fartstid som både fotosjef og fotograf. Hun vektla journalistikkens rammer og viktigheten av redaktørstyrte medier i en tid hvor vi oversvømmes av bilder i alle kanaler, og hvor enhver kan dele bilder fra hendelser mens de utspiller seg. Det var veldig interessant for elevene å høre hvordan en fotograf jobber, og hvorfor det er viktig at fotografer forholder seg til vær varsom-plakaten og etiske retningslinjer i foto-journalistikken.

Eskil Grendahl Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt, ga elevene en annen inngang til temaet. Han redegjorde for hvordan for eksempel Russland driver med påvirkning og manipulasjon på nett og i sosiale medier for å svekke demokratiet i andre land, og hvordan kunstig intelligens brukes i påvirknings-operasjoner. I foredraget Påvirkning og manipulasjon på nett og sosiale medier snakket han også om effekten KI kan ha på tilliten til digitalt innhold, og hvordan bilder, lyd og film mister sin dokumentariske verdi.

Fotograf Jonas Bendiksens bok The Book og Veles var som skapt for dette prosjektet. Bendiksen overrasket en hel fotoverden da han avslørte at alle bildene i den «dokumentariske» fotoboka hans var manipulerte fotografier. Da hadde boka om trollfabrikkene i den nord-makedonske byen Veles mottatt ovasjoner fra en samlet foto-verden. Avsløringen satte fyr på debatten om nettopp troverdigheten til både fotografier og fotografer. I sitt foredrag om Veles-prosjektet trakk Bendiksen elevene gjennom hele arbeidet, og om kvalene han hadde underveis da han oppdaget at ingen avslørte lureriet hans, til tross for alle sporene han hadde lagt igjen i bildene sine.

Fotobøker

En del av midlene valgte vi å bruke på innkjøp av fotobøker, fordi det er stor forskjell på å se bilder på internett og å bla i fotobøker. I fotobøker får man en kuratert samling fotografier og muligheten til å se flere fotografier i sammenheng.

I januar besøkte jeg Tronsmo bokhandel, hvor jeg fikk kyndig hjelp av Jorunn Rike som er ansvarlig for foto-avdelingen, til å velge ut bøker med dokumentariske fotografier. Jeg ønsket først og fremst å legge vekt på norske fotografer, dernest på internasjonale. Vi har for eksempel kjøpt inn Norwegian Journal of Photography og bøker av flere av de sentrale fotografene i norsk dokumentarfoto, som for eksempel Helge Skodvin, Jo Straube og Elin Høyland mfl.

Norsk pressefoto mistet en av sine aller beste fotografer i fjor, da Harald Henden gikk bort. Hendens siste fotobok, The Human Eye, er en sterk og viktig påminnelse om presse-fotografiets rolle i krig og konflikt, og om hvor viktig det er at fotografer dokumenterer urett og maktmisbruk.

I tillegg ønsket jeg å gi elevene innblikk i viktige fotografer gjennom historien og kjøpte inn bøker av kjente fotografer som Lee Miller og Robert Capa, slik at elevene får se den fotohistoriske utviklingen.

Fotobøkene har stått utstilt i biblioteket gjennom hele perioden. Alle elevene har vært innom biblioteket klassevis for å kikke på bøkene, bla i dem og la seg inspirere til å ta egne fotografier.

Fotoutstilling i skolebiblioteket

Prosjektet Fotografiets dokumentariske verdi avsluttes nå med fotoutstillingen Kan vi stole på bilder? i skolebiblioteket. Elevene har valgt mellom tre forskjellige oppgaver: manipulasjonens makt, fotografiet forteller, eller lag en løgn.

Fredag 14. mars arrangerte vi høytidelig utstillingsåpning i skolebiblioteket, med tale, brus og snacks til alle. Jeg synes det er stas at vi avslutter prosjektet med en fotoutstilling, slik at MK-elevene får vist frem hva de har jobbet med for resten av skolen. Fotoutstillingen er med på å løfte dette prosjektet til noe mer enn bare en oppgave i rekken av mange innleveringer, og den danner en fin markering av et tett samarbeid mellom MK-avdelingen og skolebiblioteket.

Kilder:
Fritt ord. (2024, 5. april). Utlysning til skolebibliotek: Tett på kildene. https://frittord.no/nb/aktuelt/tett-pa-kildene

Foto i heading: Silje Fugleberg

Øvrige bilder: Henriette Prøven, Marie Lauvdal og Ingrid Svennevig Hagen