Giftmord i litteraturen

Hvordan kan skolebiblioteket bidra til å engasjere kjemi-elever til lesing? I begynnelsen av desember gikk startskuddet for et leseprosjekt som jeg har gledet meg lenge til å gjennomføre – Giftmord i litteraturen. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med faglærer i Kjemi 1. Målet er å vekke elevenes leselyst og deres engasjement for kjemifaget samtidig. Elevene skal lese romaner hvor mord begås med ulike former for gift. Deretter skal de jobbe i grupper og undersøke giftenes egenskaper og sammensetning, og deres ulike dramatiske effekter i litteraturen. Prosjektet skal avsluttes rett etter nyttår med en plakatutstilling i skolebiblioteket hvor elevene skal presentere romanene de har lest, anbefale bøker for hverandre, og fortelle hva de har funnet ut om de ulike giftene som blir benyttet i bøkene.

Ideen om å lese bøker om giftmord i kjemi-undervisningen, har jeg plukket opp fra min inspirerende svenske kollega ved Spyken i Lund, Lotta Davidsson-Bask. På samme måte som Lotta, har jeg alltid vært opptatt av å finne nye og spennende måter å drive litteraturformidling på i forskjellige fag. Det er moro når skolebiblioteket blir involvert i undervisningen også i andre fag enn språkfagene.

Da jeg hørte om prosjektet til Lotta før sommeren, ble jeg umiddelbart engasjert og tenkte at dette har jeg også lyst til å gjøre, jeg måtte bare få med meg en lærer på laget. Da jeg luftet ideen for den pedagogiske lederen for realfag, stod tilfeldigvis kjemilærer John André Sølvberg Louison-Lauten i nærheten, og han tente på ideen med det samme. Fra da av begynte vi å planlegge.

Samarbeid

I slike leseprosjekter er man helt avhengig av å ha en lærer med på laget som synes det er morsomt, spennende og relevant, og som forstår verdien av lærer- og bibliotekar-samarbeid. Prosjektet vårt går altså ut på at elevene skal lese en roman hvor det begås et giftmord. De får velge mellom seks ulike titler og skal undersøke giften som beskrives i romanen – kun i teorien naturligvis. I følge kompetansemålene for læreplanen i Kjemi 1, skal elevene kunne knytte stoffer til ulike sikkerhetsdatablad, gjøre beregninger med ulike enheter for konsentrasjon og presentere kjemifaglig innhold fra ulike kilder. Dessuten skal de kunne vurdere kildene kritisk og bruke relevant teori til å drøfte funnene. (Utdanningsdirektoratet, 2020)

Arbeidsfordelingen mellom oss har vært veldig grei, jeg har plukket ut, bestilt og lest alle bøkene som skulle presenteres i prosjektet. John André har sørget for det kjemi-faglige innholdet og gjennomføringen i klasserommet. Han har satt av tid til lesing i timene før juleferien og leser selv en av romanene på lista. Vi ble enige om at jeg skulle komme til kjemi-laben og holde en introduksjon til prosjektet hvor jeg også presenterte og lånte ut alle bøkene elevene kunne velge mellom.

Men før vi kom så langt har vi hatt det moro, for når man først skal gjøre noe gøy, så må man jo gjøre det skikkelig. Derfor fikk vi to elever på medier og kommunikasjon, Balder Linnes og Mikkel Formo Sørfjord, til å hjelpe oss å ta bilder på kjemi-laben, som jeg kunne bruke i presentasjonen for elevene. John André blandet ulike væsker slik at de fikk forskjellige farger som tilfeldigvis matchet omslaget på flere av bøkene svært godt.

For å få elevene med på lesingen, ønsket jeg å gjøre leseopplevelsen mest mulig lystbetont. Å lese i kjemi er litt annerledes enn å lese i norskfaget, tenker jeg. Det hadde jeg i bakhodet da jeg lette meg fram til ulike romaner som kunne passe til prosjektet. Å gjøre research og lete etter aktuelle bøker er noe av det jeg liker aller best når jeg setter nye ideer ut i live. Jeg trives veldig godt med å planlegge og tenke ut et utvalg bøker som kan passe til forskjellige lesere. Det er 25 elever i klassen, og jeg kjøpte inn fem eksemplarer av seks forskjellige titler. Det ga dem en viss valgfrihet samtidig som det var et tydelig avgrenset utvalg. De som velger samme bok, skal også presentere den i grupper etter jul.

Den 9. desember tok jeg med bøkene, presentasjonen min og en stor kanne te til klassen på kjemilaben. Sammen presenterte John André og jeg prosjektet for elevene, som alle bestemte seg ganske fort for hva de hadde lyst til å lese. De forsynte seg med en kopp te – og så var leseprosjektet i gang! Jeg gleder meg til å høre hva de har fått ut av det etter jul og håper at dette er et leseprosjekt som gir mersmak – for både elever og lærer. Dersom du vil vite litt om de forskjellige titlene kan du lese en omtale av hver av dem nedenfor.

Romanene

Jeg tok utgangspunkt i leselista til Lotta og la til noen titler som jeg fant fram til selv. Jeg er imidlertid lei meg for er at jeg ikke fikk tak i en Agatha Christie-roman på norsk. Christie, som selv var farmasøyt, regnes som dronningen av giftmord-romaner. En annen klassiker fra kriminallitteraturen er Sir Arthur Conan Doyle, derfor tok jeg like godt med de to første Sherlock Holmes-mysteriene, En studie i rødt og De fires tegn.

En studie i rødt av Sir Arthur Conan Doyle er den første romanen om Sherlock Holmes. Boka ble første gang publisert i Beeton’s Christmas Annual i 1887, og utkom i bokform året etter. I En studie i rødt møtes den unge kjemistudenten Sherlock Holmes og den krigsskadde militærlegen dr. Watson. Møtet settes i stand ved at Holmes trenger en leieboer, og Watson er på utkikk etter et sted å bo. Slik innledes et av kriminallitteraturens viktigste tospann, og adressen deres 221B Baker Street i London er en av litteraturens mest kjente adresser. Det nevnes tidlig i boken at Holmes er en førsteklasses kjemiker, han har sågar et eget kjemi-laboratorium i leiligheten. I dette første mordmysteriet skjer det et hevnmord i London hvor forhistorien til ofrene og morderen rulles opp gjennom en helt egen del av boka.

De fires tegn er den andre boka om Holmes og Watson. De fires tegn er særdeles vittig, og selv om verden har forandret seg betraktelig siden slutten av 1800-tallet, synes jeg fortsatt at fortellingen om Sherlock Holmes er veldig morsom. Hele hans fremtoning er vittig, overbærende – han vet at han er genial – og han utnytter det til sin fordel. Han setter opp feller for folk og har et skarpt blikk på sine omgivelser. I denne romanen introduseres vi for dr. Watsons fremtidige kone, Mary Morstan. Hennes far forsvant for ti år siden, og en dag mottar hun noen verdifulle perler og et hemmelig brev som oppfordrer henne til å møte opp på et gitt sted og tidspunkt for å få vite om uretten som visstnok er begått mot henne. Frøken Morstan engasjerer Holmes og Watson for å finne ut hva som egentlig har skjedd. De settes på sporet av en skatt fra Agra og et mord begått med giftpiler i et lukket og låst rom.

Pastor Viveka og giftmordene av Annette Haaland omtales som en såkalt kosekrim. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle la meg underholde av en slik roman, men den viste seg å være veldig morsom og passer ypperlig for de elevene som vil lese en underholdningsroman. I en forstad til Stockholm møter vi frikirkepastoren Viveka. Hun er lei av alle de gamle damene i menigheten som kun er opptatt av bugnende kakebord til kirkekaffen. Hun synes også at familielivet er krevende, med fire barn og en distré ektemann. Derfor har hun kjøpt seg en liten kolonihytte i all hemmelighet.  I stille protest bærer hun dessuten t-skjorter under prestekjolen med påskrifter som ”Slutt å mase” og ”Legaliser dødshjelp”. Når en av de gamle damene i kirkekaffe-komiteen blir funnet død, brer uroen seg i nabolaget. Dette er boka for elever som er opptatt av giftige planter i naturen.

Blybryllup av Sara Paborn er den av bøkene i utvalget som er mest interessant i sin tilnærming til kjemi. Bibliotekaren Irene er lei av den dominerende og lite forståelsesfulle ektemannen Horst og deres traurige tilværelse. Men istedenfor å søke om separasjon, bestemmer hun seg for å ta livet av ham ved hjelp av bly. Som den bibliotekaren hun er, går hun naturligvis grundig til verks i sin research. På jobben har Irene tilgang til en rekke bøker om kjemi, og hun setter seg inn i virkningen av alle slags giftstoffer. Boka er humoristisk til tross for den mørke tematikken. Blybryllup er en underholdende roman med detaljerte beskrivelser av kjemien.

Prosjektet vårt er ikke helt i synk med høytiden, krim leses jo gjerne til påske her til lands. Tonedød av Randi Fuglehaug er en ekte påskekrim. Handlingen i romanen er lagt til festivalen Vossajazz som arrangeres hver påske. Under fremføringen av tingingsverket faller den lokale jazz-saksofonisten Marta Tverberg død om på scenen etter at hun har lekset opp for publikum om kvinne- og aldersdiskriminering i musikkmiljøet. I denne kriminalromanen er den geniale etterforskeren journalisten Agnes Tveit. Hun vikles etter hvert inn i en farlig spennende sak som tar ulike vendinger. Og som seg hør og bør i en moderne krim er det et godt driv i teksten. Tveit er en einstøing av en etterforsker som har et trøblete kjærlighetsliv, som stilles på prøve både profesjonelt og privat.

Giftmakersken av Sarah Penner er en historisk roman, og ikke en krim. Handlingen i romanen foregår på to forskjellige tidsplan. Den ene delen av boka foregår i London i 1791 og handler om apotekeren Nella som driver et hemmelig apotek der hun hjelper kvinner med ulike utfordringer, som for eksempel å kvitte seg med utro ektemenn. Nella er drevet av hevnlyst. En dag blir hun oppsøkt av en kunde som viser seg å være 12 år gamle Eliza og det oppstår et vennskap mellom de to.  På nåtidsplanet møter vi historikeren Caroline som har reist alene fra USA til London på det som egentlig skulle vært en feiring av ti års bryllupsdag, sammen med ektemannen. Like før avreise oppdaget hun at mannen hadde vært utro, og dermed dro hun av gårde på egenhånd. Caroline dumper borti en gruppe som går på historisk vandring og leter etter skjulte skatter i Themsen. Glasskrukken hun finner i elvemudderet blir starten på hennes frigjøring. Hun begynner å grave i fortiden og litt etter litt avslører hun sannheten om hva som skjedde med den beryktede apotekeren.

Litteraturliste:

Bilder:

Mikkel Formo Sørfjord og Balder Linnes