Innlandet

Hedmark og Oppland er slått sammen til ett fylke, Innlandet. Mandag 3. februar møttes skolebibliotekarer i videregående skoler fra hele dette nye, store fylket, til fagseminar på Pellestova Hotell. I den forbindelse ble jeg invitert til å holde foredraget Skolebibliotek i utvikling. Det var veldig hyggelig å bli invitert, og det er alltid spennende å møte kolleger fra andre deler av landet og høre om hva de er opptatt av og interesserte i.

Fagfornyelsen og endringer i læreplanene påvirker arbeidet i skolebiblioteket. Med innføringen av nye læreplaner på vg1 fra høsten 2020 er det viktig at vi skolebibliotekarer følger med på utviklingen og er med i planleggingen av det nye skoleåret, sammen med lærerne. Jeg vil hevde at de nye læreplanene gir rom for utstrakt bruk av skolebiblioteket i opplæringen: Gjennom å tilby et mangfold av tekster både digitalt og analogt, gjennom å gi elevene opplæring i kildekritikk og ved å være en sosial møteplass for elevene våre, kan skolebiblioteket bidra til demokratiforståelse, dannelse og kritisk tenkning.

Samarbeid mellom lærer og bibliotekar er avgjørende for å få til et velfungerende skolebibliotektilbud som er integrert i det pedagogiske arbeidet ved skolen. Jeg snakket derfor om gode samarbeidsprosjekter som har vist resultater. Med eksempler fra Valle Hovin og Elvebakken videregående skoler, viste jeg hvordan man gjennom systematisk bruk av skolebiblioteket i undervisningen kan være med på å vekke elevenes leselyst, bidra til bedre kildebruk og sørge for at elevene blir studieforberedt, eller simpelthen forberedt på livet etter videregående.

Målet mitt er å sette i gang prosjekter som gjør at alle de 1450 elevene på Elvebakken skal innom skolebiblioteket i undervisningen minst én gang i løpet av skoleåret. Det skal ikke være tilfeldig om du blir tatt med til skolebiblioteket. Derfor har jeg satt i gang flere prosjekter i fellesfagene norsk og samfunnsfag. I fjor høst gjennomførte jeg 45 klassebesøk i skolebiblioteket. Vi startet med fordypningsoppgaven i norsk på vg3 hvor alle klassene fikk med seg foredraget Tendenser i norsk samtidslitteratur, og hvor elevene fikk veiledning til å velge romaner. Deretter hjalp jeg vg1 i gang med et romanprosjekt. Det har jeg skrevet om her. Senere på høsten gjennomførte jeg kurs i kildekritikk for alle samfunnsfagklassene. Samfunnsfag er fordelt på de ulike trinnene etter hvilke studieprogram elevene har valgt, derfor var 18 klasser fra vg1, vg2 og vg3 respresentert.

Felles for alle disse prosjektene er at de gjennomføres i samarbeid med lærerne og at de er knyttet til undervisningen i fagene. Ett synlig (og målbart) resultat av litteraturformidlingen og den aktive bruken av biblioteket, er at vi har mer enn doblet utlånstallene fra de to foregående årene. Det som er mindre målbart, men vel så viktig, er alle de gode tilbakemeldingene vi får fra elever (og lærere) som forstår at de lærer mer ved å bruke biblioteket og skolebibliotekaren som en ressurs i sitt læringsarbeid.

Det er store forskjeller på ulike skolebibliotek rundt om i landet, men jeg er av den oppfatning at ingenting skjer hvis man ikke tar tak og forsøker å gjøre en forskjell. Jeg avsluttet derfor foredraget mitt med denne oppfordringen til skolebibliotekarene i Innlandet: «Engasjement smitter, og jeg er oppriktig engasjert i alle elevene mine. Jeg vil vise elevene veien til bøker de ikke visste at de ville like, bøker som kan åpne opp en ny verden for dem og få dem til å tenke, bøker de kan kjenne seg igjen i, eller som de blir overrasket av: Tegneserier, sakprosa, lyrikk, noveller eller romaner. Skolebiblioteket skal vekke elevenes nysgjerrighet og leselyst. For vi som jobber i skolebibliotek kan være med på å gjøre en forskjell i elevenes liv. Les bøker, snakk om litteratur, gjennomfør små og store samarbeidsprosjekter, ikke gi opp, og dere vil få så mye tilbake! «